Årsplan

ÅRSPLAN 2015-2018

EIERFORHOLD

Kulturbarnehaven – Grasham er en privateid barnehage for barn i alderen 0-6 år. Den består av to avdelinger med barn fra 0-3 år og barn fra 3-6 år.
Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum eier og driver barnehagen. Stiftelsen har det økonomiske ansvaret for drift, gjeld, og et eventuelt overskudd kommer barnehagen og museet til gode. Stiftelsens postadresse er:
Tveide,4760 Birkeland Tlf. 37 28 15 00 E-postadresse: steven.carpenter@birkenes.kommune.no
Stiftelsens stedsadresse er: Grasham, Tveide, 4760 Birkeland

VISJON OG FORMÅL

Visjon:

Glade barn på et levende museum.

Kjerneverdier:

Mestring – Glede – Lek – Kultur – Tradisjon – Natur.

FRA MUSEET

Grasham Kulturbarnehave lager daglig liv og røre på Birkenes Bygdemuseum. Her har det vært barnehave siden 2010. Den gang hadde vi en liten småbarnsavdeling i Forpakterboligen på museet. I 2012 startet vi opp en naturavdeling for større barn med base i Setehuset. Og endelig: Etter sommerferien i august 2013 kunne barnehaven flytte inn i nye lokaler i det kombinerte museums- og barnehavebygget på Grasham. Her er det plass til 32 barn fordelt på 2 avdelinger og med 10 ansatte. Museets oppgave er å bevare bygninger, gjenstander og historier for ettertiden. Det er også en viktig museumsoppgave og formidle dette til stadig nye generasjoner. Derfor synes vi det er en god ide med kombinert museum og barnehave. Vi synes det er flott at barna får bli kjent med vår gamle kulturarv gjennom ulike aktiviteter i og rundt museet. Her er både smie, snekkerverksted, ett gårdstun med innhus og uthus, en brannstasjon med brannbil og ett mekanisk verksted. Og Svalandsruta står i garasjen klar til å frakte barna ut til Torvstrøfabrikken på Tveide moner. I tillegg ligger museums- og barnehavelokalene med utsyn over det flotte kulturlandskapet på Tveide og med kort vei til dyra på nabogården hos Ernst og Liv. Skogen rundt lokker dessuten med mange flotte turmål for små føtter. Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum er stolte av å kunne tilby så flotte lokaler, omgivelser og innhold, samt våre fantastiske ansatte, til det viktigste vi har: Barna!

Hilsen styret i Birkenes Bygdemuseum

Hovedmål

Barna skal bli kjent med området og vekke barnas interesse for Birkenes historie og kultur, og vende tilbake til museet i voksen alder.

Museets fasiliteter

Et av målene for museet og barnehagen at barna skal bruke museets fasiliteter og det åpner for nye muligheter når barna blir eldre. I tilknytning til museet er det flere bygg. Blant annet bekkekvern, snekkerverksted, mekanisk verksted og smie. I museumsstyret og museets medlemmer er det en voldsom dugnadsånd. Dette er noe barnehagen nyter godt av. Vi vil bruke deres kunnskap og velvilje til barnehagens aktiviteter og planer. Dette vil vi bruke i det pedagogiske arbeidet gjennom året. Vi skal smi spiker og snekre biler. Et av våre faste turmål er Svartetjønn. Der har 4H bygd et lite hus vi kan disponere. Der ligger også en ”flatbunning” som vi skal fiske fra. Vi vil i løpet av året bruke museets områder og bygg.

Dagsrytme:

07.00 Barnehagen åpner

07.45- 08.30 Frokost

08.30- 09.00 Frilek

09.00- 09.15 Samling

09.30- 11.00 Tur,lek

11.00 – 12.00 Måltid

12.30-14.00 Soving/lek/tur

14.00- 14.30 Fruktmåltid

14.30- 16.30 Frilek

16.30 Barnehagen stenger

Disse tidene er sånn ca hvordan dagsrytmen er lagt opp. Det vil variere noe fra avdelingen med de eldste barna til avdelingen med de yngste barna Noen dager er vi på tur og da kan det hende vi ikke er tilbake før kl 14.00. Kjernetiden i barnehagen er fra klokka 09.00 til 14.00 så gi beskjed hvis barna blir levert etter, eller hentet før disse tidene.

Mat i barnehagen:

              Barna får all mat i barnehagen for de som ønsker det. Til frokost er det brødmat eller havregrøt, til lunsj er det forskjellig varmmat og brød, også har  fruktmåltid med brødskiver/knekkebrød på slutten av dagen. Vi legger vekt på et sunt kosthold med mye økologisk mat, frukt og grønnsaker.

5 om dagen i tråd med myndighetenes anbefalinger                       Bli en 5 om dagen-barnehage!

Barnehagen er blitt en «5 om dagen» barnehage.

85 % av barn i Norge under seks år tilbringer mesteparten av den tiden de er våkne i barnehagen.

Om lag 6 500 barnehager huser nærmere 290 000 barn. Derfor er barnehagene en meget viktig arena for forebyggende helsearbeid.

Matvaner etableres tidlig, og innholdet i måltidene som serveres er av stor betydning. Gode vaner har man med seg hele livet. Mat og måltider er en sentral del av den daglige virksomheten i barnehagen, og måltidene i barnehagene utgjør en betydelig del av barnets totale kosthold.

1mat

FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING

Vi ønsker å gi barna gode opplevelse og erfaringer med friluftsliv og uteliv. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelse og aktiviteter.

Våre tiltak for å oppnå dette:
  • Sørge for at tumleplassen er god sånn at barna får utfolde seg kroppslig.
  • Skape enkle kroker som innbyr til god lek.
  • Ha materiell og leker i høyde for barna slik at de selv kan hente dem.
  • Jevnlig forandring av krokene og rommet for å skape magi i rommet.
  • Tilbyr organisert lek ute som å male, hinderløype, ake osv.

Besøk på Vollene gård

Hver onsdag tar de eldste fra Ulvehola turen til Vollene gård. Der ser vi på kuer, katter, kaniner og en minigris. Vi hjelper til med morgenstellet og gir dyra mat. Vi koser og klapper, ser og hører. Barna får nærkontakt med dyra og gårdsdriften. Det er ikke bare dyr der, det er også traktorer, tilhenger, fjøs, strømgjerde, jorder med mer. Av og til er det sandkassa eller å hoppe i høyet som er det store. Besøket avsluttes ved at vi går til gapahuken som ligger mellom gården og barnehagen. Der har vi alltid bål, og som regel lager vi maten der. Vi har skogen rundt oss som vi boltrer oss i, stubber steiner, kongler, trær, maur, fugler, jord og vannpytter, alt blir nøye utforsket

Våre mål i forhold til gårdsbesøkene:
  • At barna opplever glede ved å være i kontakt med dyr ved å hjelpe til med de ulike delene av gårdsstellet
  • At barna ikke er redd for dyra
  • At barna får omsorg og respekt for dyra
  • At barna lærer hvilke dyr som er på gården

2dyr

Fagområdene

Fagområdene som står i rammeplanen er viktige utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Noe av det vi kommer til å jobbe med innen fagområdene er:

Kommunikasjon, språk og tekst  

Barnehagen skal bidra til at barna:

– lytter, observerer og gir respons

– videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert språk, bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer

– får positivt forhold til tekst og bilde bl.a. gjennom eventyr.

Kropp, bevegelse og helse

Barnehagen skal bidra til at barna:

– får varierte fysiske utfordringer ute og inne

– får godt kosthold

– får god veksling mellom aktivitet og hvile

– aktivt bruker natur og nærmiljø

– får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

– utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og forskjellighet

– gode rutiner for håndhygiene

Kunst, kultur og kreativitet  

Barnehagen skal bidra til at barna:

– utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg.

– undre seg.

– tar i bruk kreativ tenkning og skaperglede

Natur, miljø og teknikk

Barnehagen skal bidra til at barna:

-undres over naturens mangfoldighet

– opplever glede og innsikt ved å ferdes i naturen

– får kunnskap om dyr og vekster

-naturvern og samspill i naturen

– Birkenes tradisjoner bl.a. innen jakt og fisk

 Etikk, religion og filosofi  

Barnehagen skal bidra til at barna:

– lærer seg å reflektere over og respektere andre kulturer og livssyn

– får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er  representert i barnehagen

– en hverdag med glede og humor.

Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til at barna:

– at barna utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet

– likestilling mellom kjønnene

– blir kjent med lokalhistorien og dens endringer

– utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett

– bruke museets fasiliteter

Antall, rom og form

Barnehagen skal bidra til at barna:

– opplever glede over å utforske og leke med tall, former og mønster

– tilegner seg enkle matematiske begreper

– blir kjent med ulike typer størrelse, former og mål gjennom lek, eventyr og fortellinger.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og de vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet.

3fag

Hovedsatningsområde:

LEK

Barnehagens mål for lek:

  • Barna skal lære å leke
  • Barna skal kunne lekekodene
  • Leke på tvers av avdelingene

Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser” (Barnehageloven § 2)

Alle barn vil på en eller annen måte leke, fordi leken er nødvendig for å vokse og utvikle seg. Gjennom leken møter barnet verden og seg selv og lærer en rekke ferdigheter. Lek gir rom for stimulering av språksansen og intellektet, trening av kropp og motorikk, og gir nødvendig sosial trening. Barneleken gir nyttig erfaring og er avgjørende for all slags læring. Leken hos barn tjener derfor ytterst sett som trening både til å mestre hverdagen og voksenlivet

Leker hos barn kan deles opp i fem hovedkategorier:
1. Rollebaserte leker. Dette er barns mer eller mindre spontane lek der de inntar bestemte roller. Det skjer gjennom rolleleker som cowboy og indianer, mamma, pappa, barn eller butikk. Disse kan sees som forberedelse til den voksne verden. En stor del av innholdet i rolleleker er forhandlingene om lekens innhold og utvikling.

2. Regelstyrte leker. Disse omfatter blant annet gjemmeleker som boksen går, fangeleker som sisten, siste par ut, ballspill som kanonball og fotball samt mange selskapsleker. Felles for de regelstyrte lekene er at de har faste regler som ikke er til konstant forhandling. Se også spill.

3. Konstruksjonsleker. Dette er for eksempel å leke med lego og byggeklosser, bygge huler og olabiler, eksperimentere med materialer eller å tegne.

4. Fysisk betonte utfordringer. Slike kroppsleker kan være å gynge, klatre i trær, snurre rundt, rulle og stupe kråke.

5. Samleleker. Dette omfatter å sortere, bytte og oppbevare forskjellige gjenstander som steiner, samlekort, glansbilder, frimerker og så videre.

Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Barna lærer mens de leker. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø. Barnehagehverdagen skal være preget av gode følelsesmessige opplevelse og leken bør romme mye latter, glede og humor. Gjennom leken får barna prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelse og utvikle tanker.

I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Lek stimulerer barnas fantasi, knytter vennskap og er en arena der barna uttrykker følelser og opplevelse. Barnehagen legger tilrette for ulike typer lek, fra de yngstes non- verbale parallell lek, til 4-5 åringene sin rollelek. Vi voksne fungerer som støtte for barna i leken når de trenger det. Det handler om å gi barna rom, tid og fred til å leke når de trenger det. Gjennom barnehagens planer, temaer, opplegg, frilek og turer utvider vi barnas leke repertoar og arbeider mot målene vi har satt oss.

Venner og lekekamerater er svært vesentlig for å utvikle sosial kompetanse og vi skal legge til rette for at alle barna har mulighet for lek hver dag. Gjennom lek legges barns grunnlag for vennskap som igjen er grunnlaget for trivsel og meningsskaping og sosial kompetanse. Et mål for turene og aktivitetene er at det skal være i barnas tempo. De må få tid til å utforske og undre seg over det vi ser og hører. Vi skal fyre opp bål og kose oss og nyte hver tur. Vi i barnehagen mener det er viktig å introdusere barna for skogen og dens muligheter som lekearena.

Delmål:

Et delmål er at barna utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer. Ved å legge et godt grunnlag for gode naturopplevelse i barnehagen, får barna noe å bygge videre på senere i livet. En dag skal de overta ansvaret å forvalte de rike naturressursene våre.

Temaer og prosjekter

Temaer og prosjekter vi har i løpet av året er lagt opp slik at vi skal være mest mulig ute. Bruke naturen og kroppen. Et fast innslag vi har hvert år er jakt. I Birkenes kommune er jakta kultur som strekker seg langt tilbake i tid. Vårt mål med jakta er at barna skal lære, oppleve og føle hvordan  det gjøres Det er alt i fra bålkos, skyteprøve, slakting, lage «rifler», snakke i radio, spor og felling av «elg».

«hvorfor må vi skyte elg, vi kan jo bare kjøpe kjøtt i butikken»

Mobbing

Hva står det om mobbing i rammeplanen?

I Rammeplan står det blant annet at:

  • barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing
  • barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker mobbing
  • personalet i barnehagen skal arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing
  • sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av mobbing

Det er barnehagens oppgave å forebygge mobbing

Med bakgrunn i rammeplanen ser vi at det er barnehagens oppgave å starte det forebyggende arbeidet mot mobbing tidlig. Personalet skal ivareta barna, sikre at de blir en del av et inkluderende og trygt fellesskap, og arbeide for at dagens barnehagebarn verken skal oppleve å bli krenket eller kommer til å krenke andre i framtiden. Funn fra den nevnte undersøkelsen Barns trivsel og medvirkning i barnehagen viser hvor avgjørende de voksne i barnehagen er. Bratterud mfl. sier blant annet: «Barns trivsel vil i svært stor grad avhenge av de voksne og deres kompetanse, lyst og mulighet til se og være i samspill og dialog med barna…»

 

RVTS

I barnehagen er vi med på en felles satsning som alle barnehagene i kommunen er med på.                                                                                                                      RVTS står for Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging.                                                                                                                  Dette er et samarbeidsprosjekt  mellom Birkenes kommune og RVTS Sør. Alle medarbeidere i skole og barnehage er med på satsningen.                                Satsningen kommer til å vare frem til 2017.

Målet med satsningen er:

  • Barn og unge i Birkenes skal sikres en trygg oppvekst gjennom å møte voksne                                                                                                                                      som er tydelige i kommunikasjon og trygge i samhandling.
  • Birkenes skal skal ha tjenester med felles faglig plattform hvor                                                                                                                                                        traumebevisst forståelse og tilnærming skal bli endel av arbeidskulturen.

«Barn er ikke vanskelige, de kan ha det vanskelig»

4delmål

Språk

I barnehagen har vi samarbeidsprosjekter innen språk som alle barnehagene i kommunen er med på. Metoden ”Tidlig innsats i barnehagen” er utviklet for å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker I barnehagen bruker vi SPRÅK 4 for 4- åringene.

Språk 4:  er et kartleggingsverktøy som helsestasjonen bruker for å kartlegge fireåringens språkferdigheter. I barnehagen er det mye språkstimulering. Barnehagens personale har kompetanse og vet hvilke språkstimulerende tiltak som kan hjelpe barn som strever.

Språkstimulering

Hva innebærer egentlig språkstimulering? Det handler om å ha samtaler og aktiviteter med barnet som gjør det bevisst på både ting og hendelser rundt seg. Det kan være alt fra samtale med toåringen om hensiktene med påkledning, til historiefortelling og dramatisering gjennom lek og høytlesning i barnehagen.

Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelse, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket”. I barnehagen bruker vi bl.a. sang, rim, eventyr og leser bøker/bildebøker. Vi bruker hverdagssituasjonene til å snakke med og fortelle barna hva som skjer og hva vi gjør. Ved for eksempel bleie skift, måltid og legging. Vi snakker med barna – ikke bare til dem. I tillegg legger vi vekt på språklig kompetanse: Rammeplanen sier ”Småbarnsalderen er den grunnlegende perioden for utvikling av språk.

Vi bruker også et verktøy som heter Snakkepakka. Snakkepakka er et pedagogisk verktøy som brukes for å skape motivasjon og lystbetont bruk av språket. Snakkepakka gir inspirasjon til å se, høre og gjøre.

5språk

Danning

I Kulturbarnehaven Grasham er personalet bevisst sin rolle og slik styrker vi barna sin selvfølelse og selvtillit ved å være lyttende og anerkjennende. I løpet av barne- hagehverdagen dannes barna i møte med alle mennesker de møter. Vår oppgave er da å rettlede barna, og slik overføre verdier, normer, tanker, uttrykks- og handlings-måter.

Rammeplanen sier : ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Bar nehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet ,verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene”.

MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING

  • Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
  • Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.

Våre tiltak for å oppnå dette i år:

  • Voksne og barn snakker sammen og finner løsninger sammen når det oppstår konflikter.
  • Ansatte gir barn trening i å sette seg inn i andre barns følelser.
  • Ansatte oppfordrer barna til å hjelpe og trøste andre barn.
  • Voksne sørger for at alle har noen å leke med.
  • Voksne er undrende sammen med barna.

BARNS MEDVIRKNING

Rammeplanen sier: ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planl egging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.” (Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning, Rammeplan punkt 1.5 s. 13)

I FNs barnekonvensjon står det at ”Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt.” Barn har rett til å uttrykke sitt syn på barnehagen.

Både kroppslig og språklig gir barn utrykk for hvordan de har det. Hvor omfattende medvirkningen er, og hvordan retten til medvirkningen praktiseres, er avhengig av barns alder, modenhet og funksjonsnivå.

Vi er opptatt av at medvirkning styrker fellesskapet, og at vi ser på barnas ulikheter som en ressurs i barnehagen. Medvirkning handler også om å ta hensyn til andres meninger, og at en i fellesskap kan ta avgjørelser som er av betydning for alle. Det er viktig å forklare barnet hvorfor det ikke alltid blir helt slik barnet ønsker.

Barns medvirkning er viktig for at barna skal oppleve fellesskap og at deres mening blir hørt og tatt på alvor. Dette skaper trygghet og gir rom for følelsesmessige uttrykk, noe som igjen fører til at barn viser omsorg og empati for hverandre. Personalet skal være gode voksne som tar kloke valg med og for barna. Det betyr ikke at barna alltid skal få bestemme alt selv, men at voksne skal hjelpe dem til å foreta bevisste og gode valg.

”Barns rett til medvirkning krever tid, rom og aktive voksne som lytter og samtaler!”

6barn

Slik gjør vi det i Kulturbarnehaven:

  • Vi legger til rette for at barnet kan klare selv, og at de føler mestring
  • Ordensbarn/Hjertebarn. Har oppgaver og tar valg i løpet av dagen.
  • Vi oppmuntrer barnet til aktivt å gi uttrykk for sine følelser og meninger
  • Tar utgangspunkt i hva barnet er opptatt av
  • Tar barnas innspill med i planarbeidet
  • Vi støtter og tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas
  • Viser iver og nysgjerrighet for barns nonverbale og verbale uttrykk.

”Det jeg hører glemmer jeg, det jeg ser husker jeg, det jeg gjør, det forstår jeg!”

7blomst

8foreldreForeldresamarbeid

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Barnehageloven § 1 Formå, 1. ledd)

Barnehagen ønsker å oppnå god kontakt med hver enkelt av foreldrene/foresatte. For å samarbeide best mulig om det enkelte barns opplevelse og utvikling, kreves åpenhet, gjensidig tillit og god kommunikasjon.

Dette oppnår vi gjennom:

  • det daglige møtet med foreldre og barn i garderoben
  • foreldremøter
  • foreldresamtaler
  • ulike arrangementer i barnehagen der familien blir invitert
Hovedmål for samarbeidet:

Foreldrene skal oppleve trygghet, en åpen dialog og mulighet til å påvirke barnehagetilbudet

Foreldrerepresentanter og samarbeidsutvalg

Det velges en foreldrerepresentant (pluss vara) for hver avdeling. Barnehagen har også et samarbeidsutvalg. Utvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende og kontaktskapende forum.

Formål:

Barnehagen skal være et sted der barna skal føle seg trygge og oppleve glede og mestring. Barnehagen skal gi barna mulighet for utvikling og aktivitet under tilsyn og omsorg av voksne i et tradisjonsrikt miljø med flott natur. Barnehagen vil samarbeide med hjemmene om å utvikle det enkelte barns sosiale evne, sanser og kreativitet. Barnehagen skal drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og kommunale vilkår for barnehagevirksomhet, egne vedtekter, fastsatt budsjett og årsplan for pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal drives etter humanistiske prinsipper.

Vi legger vekt på kultur, natur og bondegård. Barna har tilgang på mange spennende museumsbygninger som snekkerverksted, mekanisk verksted, smie, brannstasjon, fjøs og bekkekvern.

Dokumentasjon

Gjennom dokumentasjonen synliggjør vi barnas prosjekter, temaarbeider og hverdag. Vi skal også dokumentere prosessen i det arbeidet barna gjør. Dokumentasjonen kommer til syne gjennom daglige tilbakemeldinger bilder, tekst og andre oppslag som blir hengt opp på barnehagens vegger og i barnas permer. Hvert barn har en egen perm som det vil bli lagt inn bilder, sanger, tegninger og lignende gjennom året. Det vil bli hengt opp bilder i gangen på begge avdelingene hver dag for å vise hva vi har gjort.

Det pedagogiske arbeidet som vi gjør i barnehagen tar utgangspunkt i rammeplanen og årsplanen. I tillegg har hver avdeling egen halvårsplan og månedsplaner. Det pedagogiske arbeidet og planene blir evaluert annen hver måned.

Rammeplanen

Rammeplanen er det viktigste verktøyet for barnehagens pedagogiske mål og arbeid. Rammeplan er et verktøy som gir retningslinjer for utvikling av barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver.