Årsplanen 2018 – 2020

ÅRSPLANEN 2018 – 2020

KULTURBARNEHAVEN GRASHAM

INNHOLD:

1.   Vår visjon

2.   Barnehagehverdagen

3.   Barnehagens oppbygging

4.   Lek

5.   De yngste barna

6.   De eldste barna

7.   Foreldresamarbeid

8.   Innkjøring

9.   Samarbeid museet

10. Samarbeidspartnere

11. Hilsen fra bygdemuseet

RAMMEPLANEN

Det viktigste verktøyet for barnehagens pedagogiske mål og arbeid. Rammeplanen er et verktøy som gir retningslinjer for utvikling av barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver.

1.VÅR VISJON

«GLADE BARN PÅ ET LEVENDE MUSEUM»

Vårt satsingsområde:

Sosial kompetanse gjennom lek

2. BARNEHAGEHVERDAGEN

Barnehagens åpningstid:

07.00 til 16.30.

Vi serverer mat til alle måltidene:

Frokost ca. 08.00

Lunsj ca. 11.00

Mellommåltid ca. 14.00

Dagsrytme:

Barnehagen åpner 07.00

Frokost ca. 08.00

Lek/Samling/Aktiviteter/Prosjekter/Turer

Mat ca. 11.00

Utetid/Soving/Tur

Lek inne/ute

Barnehagen stenger 16.30

Barnehagen holder stengt:

Personalet har fem planleggingsdager i løpet av et år. Disse dagene er barnehagen stengt. De dagene arbeider hele personalgruppen sammen. Dennetiden blir brukt til kompetanseheving, evaluering av arbeidet vårt og utarbeidelse av planer for barnehagehverdagen.

Dato for planleggingsdager 2018/2019   
06/08 – 2018
19/10 – 2018
02/01 –  2019
23/04 – 2019
31/05 – 2019  

Barnehagen holder stengt julaften, romjula og onsdag før Skjærtorsdag, og ellers alle helligdager. 

3. BARNEHAGENS OPPBYGGING

Barnehagen eies av Birkenes bygdemuseum, som består av: 

Styreleder:

Kristian Hagestad
krihages@online.no
tlf. 97173678

Styremedlem:

Inger Birkeland Slågedal 
inger@slogedalen.no
tlf. 91870893

Museumsbestyrer:

Frode Borø Svaland
bestyrer@birkenesbygdemuseum.no
tlf. 48424496

Barnehagen er godkjent for 46 barn over 3 år, fordelt på to avdelinger.

Ulvehola: 0 – 3 år (2018/2019 er det barn i alderen 2 – 4 år)

Bjønnehiet: 3 – 6 år.

Virksomheten består av 9 årsverk, med 13 ansatte, inkludert renholder og vaktmester.

4. LEK

Barnehagens mål for lek:

  • Gi gode vilkår for lek.
  • Barna skal kunne knekke lekekodene.
  • Fremme et inkludere lekemiljø.
  • Berike leken.
  • Deltagende voksne i leken.
  • Utvikle leketemaer.
  • Inspirere til ulike typer lek.

” Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser” (Barnehageloven § 2)

Alle barn vil på en eller annen måte leke, fordi lek er nødvendig for vekst og utvikling. Gjennom lek møter barnet verden og seg selv og lærer en rekke ferdigheter. Lek gir rom for stimulering av språksansen og intellektet, trening av kropp og motorikk, og gir nødvendig sosial trening. Barneleken gir nyttig erfaring og er avgjørende for all slags læring. Leken hos barn tjener derfor ytterst sett som trening både til å mestre hverdagen og voksenlivet.

Leken skal være en arena for barnets utvikling og læring, men det skal også være en samhandling mellom det sosiale og språklige. Vi i barnehagen skal gi tid og rom for ulike typer lek, både ute og inne. Vi skal tilrettelegge for at barna opplever glede, humor,spenning og engasjement gjennom leken.

Lek skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen.  Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø.Barnehagehverdagen skal være preget av gode følelsesmessige opplevelse og leken bør romme mye latter, glede og humor. Gjennom leken får barna prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelse og utvikle tanker.

I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Lek stimulerer barnas fantasi, knytter vennskap og er en arena der barna uttrykker følelser og opplevelse. Barnehagen legger tilrette for ulike typer lek, fra de yngstes nonverbale parallellek, til 4-5 åringene sin rollelek. Vi voksne fungerer som støtte for barna i lek når de trenger det. Det handler også om å gi barna rom,tid og fred til å leke når de trenger det. Gjennom barnehagens planer, temaer, opplegg, frilek og turer utvider vi barnas lekerepertoar og arbeider mot målene vi har satt oss.


Venner og lekekamerater er svært vesentlig for å utvikle sosial kompetanse, og vi skal legge til rette for at alle barna har mulighet for lek hver dag. Gjennom lek legges barns grunnlag for vennskap som igjen er grunnlaget for trivsel og meningsskaping og sosialkompetanse.

5. DE YNGSTE BARNA

Hva kjennetegner leken til 0 – 3 åringene?

De yngste barna i barnehagen kalles for «toddlere» -som betyr «den som stabber og går», og brukes gjerne om barna som er 1-2 år gamle. Sentrum for en toddler er kroppen og alt kroppen brukes til. Små barnkommuniserer med kroppslige bevegelser og lyder. De opplever og erfarer gjennomkroppen og ikke først og fremst gjennom tenking og samtaler. De sanser gjennomkroppen og bruker den aktivt i det sosiale fellesskapet som dannes i barnehagen. Leken deres er langt på vei og kjennetegnet av hit-og-dit-bevegelser. Frakte leker, gjenstander, samle ting, tumlelek, ulike løperutiner, store bevegelser over store avstander, rop og heiing. I regjeringens hefte «Temahefte om de yngste barna i barnehagen» står det at småbarnskropper beveger seg gjerne som «ringer i vann», med variasjoner og nyanser. Det vil si at barna hermer etter hverandre og skaper fellesforståelser gjennom bevegelse. Leken preges også av improvisasjon og sosialt fellesskap – en «alle skal med»-forståelse.

Små barn leker det de ser og det de erfarer. Gjennom lek bearbeider barna opplevelser, de prøver ut nye erfaringer og i leken er de«et hode høyere enn seg selv» – det vil si at i leken er det ufarlig for barna å teste ut nye ting, og de våger gjerne mer i lek enn de gjør ellers.

Lek er for barn en grunnleggende væremåte. Gjennom lek lærer og utvikler barn en sammensatt kompetanse, blant annet empati, å uttrykke egne tanker og følelser og kunnskap om verden gjennom utforsking og samtaler.

På Ulvehola skal barna få rikelig med tid til lek, både ute og inne. På Ulvehola skal vi tilrettelegge for god og variert lek tilpasset barnas alder og interesser. Vi skal hjelpe barna til å forstå lekekodene slik at de enklere kan bli en del av fellesskapet og utvikle vennskap. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling (RP, 2017, s. 30). Videre står det at Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek – alene og sammen med andre.

På Ulvehola skal de voksne være deltakende og støttende i Toddlere er i en alder der en rekke sosiale egenskaper og handlemåter skal testes ut og læres. På Ulvehola bruker vi derfor mye tid på å erfare hverdagsaktiviteter i fellesskap,løse konflikter sammen og lære hensiktsmessig oppførsel i samhandling med andre. Småbarnsalderen er en grunnleggende periode for språkutviklingen. Toddlerne kommuniserer i stor grad med kroppsspråk og lyder, og det er særdeles viktig for den videre talespråkutviklingen at voksne oppfatter og tolker deres uttrykk, samtidig som barnas opplevelser settes ord på. På Ulvehola har vi fokus på samtaler og benevning, sang, rim og regler, språkleker, eventyr, fortellinger og lesing av bøker som bidrar til å stimulere språkutviklingen.

Motorisk skal de yngste barna gå fra å lære de store grunnbevegelsene til gradvis å automatisere disse, og bli stødigere og raskere. Finmotorikken starter etterhvert sin utvikling. Stadig gjentakelser og øving om igjen og om igjen bidrar til motorisk finpussing. Vi tar i stor grad i bruk naturen til motoriskstimulering.

De yngste barna er glade i gjentakelser, faste rutiner og kjente barn og voksne. På Ulvehola ønsker vi å være en stabil personal gruppe som tilbyr barna trygge og forutsigbare rammer barna mestrer.

Arbeid med nærmiljøet på Ulvehola

Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med lokalhistorie og lokaletradisjoner. Personalet skal introdusere barna for personer, steder og samfunnsinstitusjoner i nærmiljøet for å skape tilhørighet og hjelpe barna med å orientere seg og ferdes trygt (Rammeplanen, s. 56-57).

På Ulvehola har vi fokus på å gi barna gode og rike felles opplevelser ute i naturen, på museumsområdet og på bondegården. Felles opplevelser knytter oss sammen og gir oss en opplevelse av samhold, samt at det gir et godt utgangspunkt for samtaler og temaarbeid i barnehagen.

TA VARE PÅ hverandre, miljøet og naturen –turer på Tveide

På Ulvehola er vi mye ute hele året, og vi legger vekt på at barna skal utvikleglede og forståelse for naturens liv og ressurser gjennom egen deltakelse og erfaringer. Vi tror på at barna gjennom gjentakende opplevelser i naturen lærer seg å sette pris på friluftsliv.

Hver uke er alle barna på Ulvehola på tur minst to dager. Vi ønsker da å presentere mulighetene nærområdet har for lek og utforskning.

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna opplever og utforsker naturen og naturens mangfold, får gode opplevelser med friluftsliv året rundt, opplever,utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover, får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen og får kunnskap om dyr og dyreliv (RP,2017, s. 52).

Vi legger til rette for at barna skal få rikelig med muligheter til lek, gode sanseopplevelser og til å utforske naturens materialer. Vi ønsker å gi positive erfaringer som fører til at barna blir glade i friluftsliv og utvikler respekt for alt levende i naturen. Vi følger naturens forandringer gjennom årstidene,som for eksempel fargeendringer, planter og insekter som vokser opp og som dør/går i dvale og hvor det blir av vannet i som renner i bekkene.

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper (RP, 2017, s. 49).

Naturen er den beste arenaen for fysiske utfordringer.Mulighetene for motorisk stimulering er enorme, og barna skal få stadig øving og nye utfordringer i bevegelse i ulendt terreng.

På turene våre er det sosiale fellesskapet blandt oss sentralt. Vi har fine felles opplevelser med måltid rundt bålet, samlinger i skogen, og undring og utforskning av ting vi kommer over. Vi opplever et lavere konfliktnivå mellom barna og tettere samhold når vi er ute. Vennskap og inkludering er enklere å jobbe med når barna er delt i grupper, slik som de er på tur.

Når vi er på tur legger vi opp til at barna skal sove ute, og vi har med oss hengekøyer, liggeunderlag og soveposer. 

TA VARE PÅ miljøet og naturen – gårdsbesøk på Vollene Gård

En dag i uka er en fast gruppe fra Ulvehola på besøk hos Liv og Ernst Tveide på Vollene Gård. Dette er en gård som ligger kun en liten spasertur fra barnehagen. Der får vi nærkontakt og varierte sanseopplevelser med kuer, gris, kaniner og en katt. Vi mater, steller og koser med dyrene, og får erfare hva som må til av omsorg for at dyrene skal ha det bra. Gjentakende opplevelser skaper mestring for barna og de blir tryggere på sine omgivelser.

Mål for disse gårdsbesøkene er:

  • at barna skal utvikle empati for levendevesener                                          og respekt for alt levende liv
  • at barna opplever glede og trygghet i samvær                                              med dyr
  • at barna blir godt kjent med dyrene på gården og deltar i stell av dem
  • begynnende kjennskap til hvor mat kommer fra
  • at barna blir kjent med nærmiljøet, med lokal kultur, tradisjoner og levesett
  • fysiske utfordringer og motoriskstimulering gjennom ulike aktiviteter som å hoppe i høyet i løa, klatre i steinrøys, renne på akebrett osv..
  • kjennskap til hva slags utstyr som trengs for å drifte en gård
  • at barna får kjennskap til hva som gjøres av gårdsarbeid gjennom årstidene

Besøket varer ca en time, og etterpå går vi til gapahuken som hører til gården. Der fyrer vi opp bål, lager mat og sover. Rundt gapahuken er det fine skogsområder vi utforsker gjennom lek.

GLADE BARN PÅ ET LEVENDE MUSEUM

Museets hovedmål med barnehagen er Barna skal bli kjent med området og vekkebarnas interesse for Birkenes historie og kultur, og vende tilbake til museet i voksen alder.

For å jobbe mot dette målet tilrettelegger vi for at barna på Ulvehola skal bli godt kjent med museets områder, bygninger og omgivelser. Vi skal sørge for lystbetonte erfaringer på museets område og i nærmiljøet helt fra barna starter i Kulturbarnehaven. Turene vi har gjennomåret gir oss gode muligheter til å utforske, og vi har mange steder vi kan innom.

I rammeplanen står det at barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner (2017, s. 56). Dette legger vi til rette for ved å la museets ressurser bli en del av barnas hverdag i barnehagen gjennom lek og utforskning.

Slik jobber vi med museet:

  • Ta vare på miljøet, nye og gamle tradisjoner
  • Bli kjent med museets ressurser og områdene på Grasham. Gjennom gjentakende opplevelser skal vi tilrettelegge for at barna kan bli interessert og glad i museet.
Kvernhuset: her er det spennende å være! Kvernhuset er lite og mørkt, og det kiler i magen når vi åpner døra. Bor det et troll her inne? Eller er det nøkken? Inne i Kvernhuset står det ei gammel kvern, og det er akkurat nok plass til at vi kan sitte på gulvet å spise, og legge ut soveposene og ta en hvil. Det er deilig å sovne til lyden av fossen som renner under huset!   Snekkerverkstedet: her inne er det mye spennende å se og ta på! Artig å se for seg hvordan de jobbet i gamle dager!   Badstua: her inne er det fint å søke ly når det er kaldt ute. Inne i badstua står det en ovn vi kan fyre i, og vi tar gjerne med oss ei gryte til å lage suppe i eller stekepanne til å steke pannekaker i.   Mekanisk verksted: dette må være det mest spennende stedet i verden for noen av oss! Verkstedet er fullt av gamle traktorer, Svalandsruta, Brannbilen og tilhengere. Vi kan prøve det vi vil, og har   vi flaks så treffer vi på noen som kan kjøre oss en tur!   Låven: full fart   opp låvebrua og enda mer fart ned igjen!  
  • Gamlehuset med museumshagen: i denne hagen er det fint å leke! I den ene enden står det en klynge trær som lager vegger og tak for oss, og her er det fint å leke hus eller søke ly for regn og vind. Det står også epletrær i hagen, og vi plukker gjerne eplene inn og lager syltetøy eller saft.

Inne i gamlehuset er det et koselig kjøkken vi kan slå oss ned i. Her står det en gammel ovn vi kan fyre opp og lage mat i. Her er det fint å varme seg når vinteren kommer!

  • Dugnadsgjengen har dugnad i verkstedet hver mandag, og da stopper vi gjerne innom. Da får vi ofte både historier om hvordan ting ble brukt i gamle dager og prøveturer!
  • I tillegg bruker vi museets utstillinger der det er naturlig.

6. DE ELDSTE BARNA

Hva kjennetegner leken til 3 – 5 åringene

3-5 åringene preges av aktiv lek. Hos tre-åringene er utforskertrangen og grovmotoriske aktiviteter ennå favorittene, men en begynnende interesse for rollelek har absolutt begynt å melde seg .3-åringen har behov for god gulvplass til fysisk lek og lekemateriel det er mulig å bygge med, f.eks. store klosser og puter.

Ute lek hvor barnet inviteres til å være i fysisk bevegelse og hvor plassen er stor, er viktig for 3-åringene.

Denne aldersgruppen barn er også glad i å bli lest for, men mestrer ikke alltid å sitte stille over lengre tid om gangen. Bøker med konkrete illustrasjoner, hvorbarnet kan være med å benevne det som skjer på bildene, fenger lett denne aldersgruppen.

4-5-åringene har vanligvis en livlig fantasi. De omskaper, dramatiserer og forvandler virkeligheten. Alt er mulig i deres verden. Fantasi og virkelighet går over i hverandre.

I denne perioden er leken preget av at barna skal tilpasse seg det sosiale livet.Enkle «late som om»-leker kan bli til avanserte rolleleker. Gjennom rollelek etterlikner barna de voksnes verden og prøver ut forskjellige roller i tur og orden. Leken er deres form for arbeid. Den gir verdifull kunnskap om verden.I leken lærer de også noe om samarbeid og maktforhold. Noen tar ledelsen og velger seg roller, andre må nøye seg med de rollene de får utdelt.

Når barna har blitt 5 år, blir venner en enda viktigere del av livet.
Det gir dem en plass i det større nettverket i samfunnet rundt dem. Vennskapet barna imellom kan være mer flyktig, de kan leke like greit med den ene som den andre, men for noen, og utover i dette året knytter de gjerne sterkere vennskapsbånd med enkelte.


Hos 5 – åringen er rolleleken sentral. Barna er tydelig opptatt av det som skjer rundt dem, i familien og nærmiljøet. De er ofte tydelige på at leken bare er lek, og ikke virkelighet. Du kan høre dem si: «nå er jeg liksom…………»

Grensene mellom lek og ikke-lek er tydeligere hos 5-åringen enn 4-åringen.

Tur

Vi er mye på tur i barnehagen vår. Et mål for turene skal være å gå på tur og oppleve naturen i barnas tempo. De skal få tid til å utforske og undre seg over det vi ser og hører. Vi i barnehagen mener det er viktig å introdusere barna for skogen og dens muligheter som lekearena.

I hjertet til Kulturbarnehaven Grasham har naturen en stor plass. Vi er heldige med beliggenhet helt i skogkanten, med gårder og eplehager som nærmeste naboer. Bjønnehiet har barn på tur hver dag i aldersinndelte grupper. To dager i uka går 3-4 åringene på tur, mens 5-6 åringene har aktiviteter barnehagen – og motsatt. En dag i uka er en mindregruppe av 3-4 åringene på tur sammen med 3-åringene som går på Ulvehola. Hensikten med aldersinndeling er å kunne tilpasse turens innhold og lengde til barnas modning og utvikling. I tillegg kan dette føre til nye vennskap mellom barna som deler naturopplevelser.

Turene våre har fokus på naturglede hvor barna har anledning til å undre seg over naturvitenskaplige fenomener, lære om natur og friluftsliv, utvikle respekt for naturen og få en forståelse av hvordan de kan ta vare på naturen. Vi har med oss dagens hovedmåltid som ofte tilberedes over bål. Dette gir mulighet for lengre varighet på turopplevelsen og gir ro til samtale og refleksjon.

Turens varighet er vanligvis 4 timer. De ulike årstidene legger føringer turenes innhold. Skogen er en lekeplass i stadig endring, hvor barna får ulike motoriske utfordringer og på nært hold oppleve dens mangfold.

Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider

(Kunnskapdepartementet, 2017, s. 52).

7. FORELDRE SAMARBEID

Foreldremøter

Arrangeres for alle foreldre, minimum en gang i året. Her blir det gitt viktig informasjon. Vi oppfordrer alle foreldre å prioritere disse møtene.

Foreldresamtaler

Vi tilbyr en foreldresamtale i året, hvis det er behov for flere, er det selvsagt en mulighet. Målet med samtalen er å utveksle informasjon om barnets trivsel,utvikling og ellers saker som angår barnet. Har du saker som gjelder ditt barn og vil drøfte de med oss, kom gjerne med innspill.

Foreldrerepresentanter

På foreldremøte på høsten velges to foreldrerepresentanter og to vararepresentanter. Disse er barnehagens kontaktpersoner inn mot foreldregruppa.  Representantene skal på vegne av foreldrene ha gode muligheter for innflytelse på det som skjer i barnehagen. Kontakt gjerne foreldrerepresentantene dersom du ønsker at de skal løfte frem en sak som er viktig for deg.  

8. INNKJØRING

Det kan være lurt å forberede barna hjemme før barnehagestart. Vi har besøksdag(er)før barnet begynner i barnehagen. Da får barn og foreldre møte de voksne som jobber på avdelingen barnet skal begynne på. Tidspunktet for dette sendes på mail.

De første dagene i barnehagen bør være korte. Å bruke flere dager på innkjøring er det beste for barnet. Vi anbefaler å sette av ei god uke til innkjøring, men dette avhenger av hva hvert enkelt barn er klar for.

Sorgen og frustrasjonen over adskillelsen fra foreldrene kan for barnet være veldig belastende. Det er derfor viktig at vi møter denne frustrasjonen med respekt. Det er også nødvendig for barnet å bli trygg på omgivelsene de første dagene. Det er veldig individuelt hvordan barn tilpasser seg den nye hverdagen. Men uansett er det lurt å sette av minimum tre dager til tilvenning, mer hvis det er nødvendig. Dette er vårt utgangspunkt når vi tar imot nye barn.

Sammen med pedagogisk leder legges det opp en god plan på hvordan innkjøringen skal foregå. Det er svært viktig at både personal og foreldre er fleksible og er klar over at tilvenning er individuelt.

Det er viktig at barnet får erfare at foreldrene sier ifra til barnet når de drar. Dette er for at barnet skal se at foreldrene drar fra barnehagen og at de kommer tilbake. Dersom barnet ikke får tatt avskjed, kan barnet oppleve at det blir forlatt.

Noen foreldre vil oppleve at barnet gråter ved avskjed, noe som kan være smertelig både for barn og foreldre. Som regel stilner gråten ganske fort etter at foreldrene er ute av syne. Barnehagen samarbeider tett med foreldrene, og holder de orientert om hvordan det går gjennom disse første dagene.

Barna bruker mye krefter på innkjøring i barnehagen og det tapper på overskuddet til barnet. I likhet med oss voksne, kan også barn bli ampre eller sinte når de er slitne. Vi anbefaler derfor foreldrene at tiden de har sammen med barnet preges av ro og forutsigbarhet denne første tiden etter oppstart i barnehagen. Å holde på de faste ru­ti­ne­r er særlig viktig, da disse re­pre­sen­te­rer den trygge kjente hverdagen til barnet.

9. SAMARBEID MED MUSEET

-Glade barn på et levende museum –

Barnehagen og museumet ønsker å bruke de ressursene og den kompetansen som finnes i dugnadsgjengen på museumet. Vi ønsker å sette mer fokus på de fasilitetene som er på området. Vi vil da få mer innblikk i ting som allerede finnes på museumet av både gjenstander, utstillinger og kunnskap.

Hovedfokuset vil være hvordan ting ble gjort før i tiden kontra hvordan vi gjør det i dag. Hvilke redskaper ble brukt og hvilke arbeidsoppgaver ble utført og hvilke gjør vi i dag?

Personalet har da sammen med museumsbestyrer, skrevet en plan på hvilke temaer som skal jobbes med. Barna skal bli kjent med ulike redskaper knyttet til temaene. Hvordan redskapene ble brukt da kontra nå tid. Temaer som dette kan være f.eks sette poteter, lage smør, hvilke tradisjoner var dominerende i jula osv. Disse prosjektene er spennende for både barn og voksne. 

Rammeplanen sier:

Gjennom fagområdet Nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med lokalhistorie og lokaletradisjoner.

Personalet skal gi barna forståelse av at samfunnet er i endring, og at de inngår i en historisk, nå tidig og fremtidig sammenheng (s. 56-57).

10. SAMARBEIDSPARTNERE

Birkenes bygdemuseum.

Universitetet i Agder.

Møglestu videregående skole.

Line Melvold og Styd.

Birkenes Kommune.

RVTS.

11. HILSEN FRA BYGDEMUSÈET

Kulturbarnehaven Grasham lagerdaglig liv og røre på Birkenes Bygdemuseum. Her har muséet drevet barnehavesiden 2010. Da hadde vi en liten småbarnsavdeling i forpakterboligen på muséet. Fra 2007, drev kommunen en småbarnsavdeling her.

I 2012 startet vi opp en naturavdeling for større barn med base i gamlehuset. Og endelig ettersommerferien i august 2013 kunne barnehaven flytte inn i nye lokaler i det kombinerte museums- og barnehavebygget på Grasham.

Muséets oppgave er å bevare bygninger, gjenstander og historier for ettertida. Det er også en viktig museumsoppgave og formidle dette til stadig nye generasjoner.Derfor synes vi det er en god idé med kombinert museum og barnehave. Vi synes det er flott at barna får bli kjent med kulturarven i bygda gjennom ulike aktiviteter i og rundt muséet.

Her er gårdstun med innhus, forpakterbolig og uthus, stabbur, smie, snekkerverksted,mekanisk verksted og brannstasjon med brannbil. Og Svalandsruta står klar til å kjøre barna utpå tur. I tilknytning til muséet er det også bekkekvern, badstue og ei bu og flatpram oppe med Svartetjønn.

Skogen rundt lokker dessuten med mange flotte turmål for små føtter. Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum er stolte av å kunne tilby så flotte lokaler, omgivelser og innhold, samt våre fantastiske ansatte, til det viktigste vi har:

BARNA

Barna skal bli kjent med området og vekke barnas interesse for Birkenes si historie og kultur, og vende tilbake til muséet i voksen alder.

I museumsstyret og blant muséets medlemmer er det en stor dugnadsånd. Dette er noe barnehagen nyter godt av. Vi vil bruke deres kunnskap og velvilje til barnehagens aktiviteter og planer. Dette bruker vi i det pedagogiske arbeidet gjennomåret.

Hilsen styret i Birkenes Bygdemuseum

ÅRSPLAN 2018 – 2020, faglige del.

Kulturbarnehaven Grasham hovedmål:

VI SKAL TA VARE PÅ:

Hverandre

Miljøet og naturen                                                                        

Nye og gamle tradisjoner

Leken

INNHOLD:

  1. Barnehagens styringsdokumenter
  2. Barnehagens formålsparagraf
  3. Fagområdene
  4. Barnehagens vedtekter
  5. Progresjonsplanen
  6. Lek,læring, omsorg og danning
  7. Planlegging/dokumentasjon
  8. Vurdering
  9. Overganger og Medvirkning

1.BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER

  • Lov om barnehage
  • Rammeplanen for barnehagen (Udir.no)
  • Årsplan/månedsplan
  • Progresjonsplan

2. BARNEHAGENS FORMÅLSPARAGRAF

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering».

Lov om barnehager §1

3.BARNEHAGENS FAGOMRÅDER

Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, bevegelse, mat og helse

Kunst, kultur og kreativitet

Natur, miljø og teknologi

Antall, rom og form

Etikk, region og filosofi

Nærmiljø og samfunn

Fagområdene skal gjenspeile barnas interesser, og gjennom lek skal barna tilegne seg kunnskap på de ulike områdene på en meningsfull, undrende og utforskende måte. Barn forstår bedre når de kan erfare selv, førstehåndserfaringer. 

Vi som jobber i barnehagen skal se på disse områdene som en gjennomgående del av barnehagens innhold. Vi skal påse at alle disse områdene blir en del av vår hverdag. Vi kan lage oss prosjekter der vi vet at barna opplever, erfarer og utforsker innenfor de ulike fagområdene.

4. BARNEHAGENS VEDTEKTER

Dugnad

Foreldre med barn i barnehagen skal delta på minst to dugnader/arrangementer som bestemmes av stiftelsen og barnehagen i løpet av året, til sammen fem timer pr år. Passer ikke dugnadsdagen, har man mulighet å kjøpe seg fri for 200 kr pr time.

Internkontroll

Barnehagens internkontrollsystemer eiers og barnehagestyrers ansvar, og skal ivaretas ved jevnlig kontroll. Barnehagens internkontrollsystem skal være tilgjengelig i barnehagen.

Forsikring

Barnehagebarna er forsikret gjennom en ulykkesforsikring. Forsikringen gjelder i barnehagens åpningstid sålenge barnet har plass i barnehagen. Ulykkesforsikringen gir barnet økonomisk hjelp til å dekke behandlingsutgifter, og gir erstatning ved dødsfall og varigmedisinsk invaliditet. De ansatte er forsikret i arbeidstiden av arbeidsgiver i henhold til lov om yrkesskadeforsikring.

Politiattest

Den som skal arbeide i barnehagen må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn.Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn,er utelukket fra arbeid i barnehager.

Leke- og oppholdsareal

Barnehagens godkjente netto leke- og oppholdsareal er på Bjønnehiet 110 m² og på Ulvehola 75,0 m². Til sammen er det totale leke- og oppholdsarealet 185 m².

Veiledende arealnorm per barn er fastsatt til 4 m² for barn over tre år og 1/3 mer, dvs 5,3 m² for barn under tre år. Innegjerdet uteareal er ca. 1100 m2. Etter norm bør utearealet være ca. seksganger større enn innearealet.

Helseerklæring

Barnehagen er under tilsyn av helsemyndighetene, miljørettet helsevern. Sykdom meldes til barnehagen snarest mulig. Opplysninger om spesielle helseforhold, slik som astma, allergier og annet må opplyses til barnehagen. Allmenntilstanden avgjør om barnet kan oppholde seg i barnehagen.

Taushetsplikt

Styret, Samarbeidsutvalgets medlemmer og barnehagens ansatte har taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven. §§ 13-13.

Innhold og årsplan

Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Kunnskapsdepartementet gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens samarbeidsutvalg fastsetter årsplanen.

Barnehagen skal ha en årsplan som gir oversikt over aktiviteter og pedagogisk virksomhet gjennom året.Gjennom behandling av årsplan i Samarbeidsutvalget kan foreldre, ansatte og eier medvirke til utformingen av barnehagens innhold. Styret skal følgebarnehagens budsjett. Aktiviteter utover budsjett må avklares med styret.

Foreldrebetaling

  1. Foreldrebetalingen fastsettes ut fra husstandens samlet pensjonsgivende inntekt.
  2. Statens maks pris på barnehagesatser ligger til grunn. 
  3. Betalingen skjer forskuddsvis innen den 15. i hver måned. Ved for sen betaling pålegges et gebyr på kr. 75,-
  4. Betalingen påløper for ubenyttet plass.
  5. Det betales for 11 måneder i året.
  6. Det gis søskenmoderasjon på 30 % for et søsken og 50 % for øvrige søsken.
  7. Det fastsettes månedlige kostpenger som betales sammen med øvrig betaling. 
  8. Ved for sen henting, det vil si etter klokka 16.30, vil det kunne gis et gebyr på kr. 300 ,- pr. barn pr. påbegynte halvtime.

Oppsigelse

  1. Barnehageplassen beholdes frem til oppsigelse fra foreldre foreligger.
  2. Barn som skal begynne på skolen mister automatisk plass fra 31. juli. Oppsigelse av barn skal skje skriftlig til barnehagestyrer.
  3. Uteblir betaling kan barnehageplassen sies opp skriftlig med 14 dagers frist.
  4. Det er to måneds gjensidig oppsigelse regnet fra 1. i måneden etter mottatt oppsigelse.
  5. Det betales ordinær foreldrebetaling i oppsigelsestiden.
  6. Ved oppsigelse etter 1. april må det betales for barnehageplassen resten av barnehageåret.
  7. Ved tildelt plass kan det ikke søkes om reduksjon av oppholdstid i løpet av barnehageåret.
  8. Dersom oppsigelser fra barn eller personale gjør at fortsatt drift ikke er mulig, gjelder den samme oppsigelsestiden fra eier til foreldre.
  9. Det samme er tilfelle dersom barnehagen opphører/stenges.

Opptak av barn

  1. Søknadsendes innen 1. mars til barnehagekontoret.
  2. Det foretas samordna opptak gjennom Birkenes kommune.
  3. Barnehagen selv innstiller på opptak.
  4. Skole-og barnehagesjefen er opptaksmyndighet.
  5. Hovedopptaket skjer i løpet av våren, men opptak kan også skje gjennom barnehageåret.
  6. Ledige plasser tildeles av barnehagen i samarbeid med kommunen. Ved tildeling av plass må barnas foresatte skriftlig akseptere barnehagens vedtekter.
  7. Eventuelle klager over opptaket sendes skriftlig til Birkenes kommune.

Opptakskriterier

For å sikre et best muligpedagogisk tilbud skal det ved opptak tas hensyn til gruppesammensetning ut fra ulike behov. Det er et mål å oppnå 100% dekning.

Følgende kriterier skal vurderes ved opptak:

  1. Barn med funksjonshemming har rett til prioritet ved opptak. Sakkyndige skal vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.
  2. Barn det er fattet vedtak om etter lov om barnevernstjenesten har rett til prioritet ved opptak
  3. Barn av enslige foreldre i arbeid eller under utdanning.
  4. Barn av foreldre der begge er i arbeid eller under utdanning.
  5. Søsken av barn som allerede har plass i barnehagen.
  6. Barn av ansatte i barnehagen.

Barnehagens opptakskrets

  1. Barn bosatt i hele Birkenes kommune.
  2. Ved ledige plasser prioriteres også barn bosatt i nabokommuner.

5. PROGRESJONSPLAN

For å sikre at hvert enkelt barn får et allsidig alders- og modningstilpasset læringsmiljø, har vi utarbeidet progresjonsplaner. Dette er et verktøy i vårt planleggings- og evalueringsarbeid. Dette verktøyet tydeliggjør hvilke arbeidsoppgaver vi har knyttet til hvert alderstrinn.

Lek og andre erfaringer barna gjør seg i barnehagen skal bidra til progresjon. Barna skal oppleve at hvert barnehageår innebærer nye opplevelser og erfaringer, samtidig som noe gjentar seg. Det gjenkjennelige skaper en opplevelse av mestring.

Personalet i barnehagen skal tilrettelegge for opplevelser av mestring tilpasset barnas alder,modenhet og individuelle utvikling. Selv om vi setter oss tydelige mål i de ulike alderstrinnene betyr det IKKE at vi isolerer arbeidet innenfor hver aldersgruppe.  

Arbeidet vårt vil, så langt det er mulig, tilpasses det enkelte barn. Progresjonen skal følge barnet!

Progresjonsplanen er laget med utgangspunkt i hva rammeplanen sier om barnehagens innhold. Den enkelte avdeling utarbeider sine planer med utgangspunkt i rammeplanen og progresjonsplanen. Sammen vil disse gi en god beskrivelse av hva barnehagen gir barna av innhold, utfordringer og opplevelser.

Progresjonsplanen viser vår tilnærming til rammeplanens fagområder. Det betyr likevel ikke at dette ene og alene et viktig arbeid. Omsorgen skal gå som en rød tråd gjennom alle hverdagssituasjoner, gjennom lek, læring og danning.

Ettåringene:

Tilstedeværende og nære voksne

Dele med hverandre – vi voksne må stadig gjenta beskjedene.

Ta barna i gode gjerninger – gi dem ros.

Barna lærer å sette grenser for seg selv og andre, ved å bekrefte det med ord og/eller mimikk.

Vente på tur – ved måltid, vask av hender, i garderoben ol.

Toddler – «den som stabber og går». Vi gir rom for kroppslig lek. 

Måltid – tilegne seg bordskikk, slik som «kan jeg få, kan du sende, takk, vær så god»

Toåringene:

Voksne som er med i leken sammen med barna – tilstedeværende voksne.

Lekegrupper – dele barna inn i smågrupper.

Mestringsfølelse – barna skal føle at de er viktige.

Barna skal ha noe å strekke seg etter – prøve ut ting de ikke kan så godt.

Førstehåndserfaringer – barna må erfare selv. For eksempel det å kjenne at man er sulten/mett.

Treåringene:

Bruke språket sitt – bekrefte ved kroppsspråk.

Selvstendighetsfasen – påkledning, rydde, bordskikk, vaske hender. Sette tydelige men varme grenser.

Enkel rollelek som videre blir utvidet til mer avansert lek.

Snakke om følelser – i samlinger og ellers i hverdagen.

Tilrettelegge lek – udefinert lekmateriell, slik at barnet selv kan bruke fantasien sin og finne ulike løsninger.

Fireåringene:

Legge opp til situasjoner som krever samarbeid – dekke bordet, rydde, ordensbarn ol.

Barna lærer å inkludere alle i leken, ved å dele materiellet med andre.

Lekegrupper

Barns medvirkning er tydeligere nå.

Konfliktløsning, gi barna tid til å finne gode løsninger sammen eller under veiledning av en voksen.

Femåringene:

Selvstendighetstrening– gå på toalettet og tørke seg selv, smøre maten, tørre å si ifra hvis det er noe barnet reagerer på.

Hjelpe hverandre – de eldste barna hjelpe de yngste.

Kjenne etter hvilket behov jeg har – er jeg sulten/mett, er jeg kald/varm. Sette grenser for seg selv og si ifra hva jeg trenger.

Respekt – lytte til andres meninger.

Grupper delt inn i modningsnivå.

Lære seg å løse konflikter selv – gjerne med støtte og veiledning fra de voksne.

6. LEK, LÆRING, OMSORG OG DANNING

Vi har et helhetlig læringssyn der lek, sosialkompetanse, omsorg og læring går hånd i hånd gjennom barnehagedagen. Disse områdene er gjensidig avhengig av hverandre. De kan og skal gi grunnlag for barnas trivsel og utvikling.


I barnets første leveår skal mye læres. De skal lære seg å krype for deretter å gå, de skal lære seg ord og deretter setninger osv.  Men også sosiale ferdigheter må læres. Dennelæringen starter allerede tidlig første leveår. Det som kjennetegner sosialkompetanse er å vurdere hva som er hensiktsmessig å gjøre, og når en skal gjøre det i samspill med andre. Leken er den viktigste arenaen i utviklingen av sosial kompetanse. Vi prioriterer derfor lek høyt!

Lek har egenverdi og skal anerkjennes. Den er også en viktig faktor ved barnekulturen. Leken er viktig for barn og den bidrar til at barna kan oppleve en god barndom. Barnehagen skal gi gode vilkår for vennskap gjennom leken. Barnehagens område både ute og inne skal være godt tilrettelagt for allsidig lek. Personalet skal være aktive deltakere i lek, og tilstedeværende voksne er en nødvendighet for at barna skal få leke og utvide leken sin. Når vi voksen er med i lek, kan vi avdekke det dersom et barn strever med å knekkelekekodene. Barn må vite hvordan de skal komme inn i lek, og de må forstå hva leken handler om. Personalet skal være en støtte for de barna som trenger hjelp til å forstå og komme med i lek.

I Kulturbarnehaven Grasham vil vi at hvert barn skal oppleve seg inkludert i leken. Vi skal ta barns lek på alvor. Det betyr at vi må bygge videre på deres initiativ og gi rom for at de kan bestemme innholdet i leken. Vi kan inspirere, gi impulser og støtte, men først og fremst være lydhøre og ha respekt for den verdenen som blir skapt i barnas lek.

Barn har en iboende kraft til å ville søke mening,  og til utvikling og oppdagelse. Vi ønsker at barnas egne interesser og spørsmål skal danne utgangspunkt for temaene og læringsprosessene her i barnehagen. Vi tar utgangspunkt i barnas ferdigheter og interesser. Kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne, og barna imellom, er avgjørende for gode læringsprosesser. Vi jobber derfor mye med å utvikle gode relasjoner og samspill.

Evnen til å leke består av mange sammensatte og ulike komponenter, som det å kunne initiere positiv kontakt med andre, kunne lese og ta i bruk signaler som finnes i leken. Barna må nærme seg og tolke andre barnsperspektiver og tolke situasjonene de er i, for at leken skal bli innholdsrik.Men det handler også om å bidra med ideer som holder leken i gang. Dette er nødvendig for at leken skal vare over lengre tid. Leken kommer ikke av seg selv, den trenger næring og oppmuntring. Derfor trenger barn noen som kan lokke dem med inn i lekens verden, noen som er tilstedeværende og lekent nærværende.

Hvert barn er født med evne til å leke, men den utvikles ikke av seg selv. Det krever en del tiltak for at leken er naturlig for barnet. F.eks når barnet blir lekt med lærer de seg og forstå signalene og de lærer å skille mellom hva som er på liksom og hva som er på ordentlig. Leken er spontan, frivillig, styres av barns indre forestillinger, erfaringer og fantasier, magi, livsglede og entusiasme.

Vi voksne skal bygge opp og stimulere til lek. Vi er rollemodeller og stillasbyggere for barn:

«Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer en oppgave en gang. Deretter tar man vekk«hjelpemiddelet» en etter en, til man ser at det virker og se hva barnet trenger for å stå på egne ben» D. Long 2008.

I praksis vil dette f.eks si når vi ser et barn streve eller møte på en utfordring kan vi gi barnet et «puff» opp den vanskelige bakken for at barnet skal nå helt til toppen. Vi voksne må kanskje hjelpebarnet en eller to ganger eller enda mer… helt til barnet klarer oppgaven selv uten hjelp. Barnet kan da oppleve mestring og selvbildet utvikler seg.

Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter og kunnskap til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Når man mestrer noe kan det gi en stolthet og glede av å lykkes med noe.

Barn har rett til, og skal møtes med, omsorg,anerkjennelse og respekt. Vi er opptatt av at hvert barn skal bli sett og føle seg betydningsfull. Det skal alltid være tilstedeværende voksne som aktivt lytter til barna. Når barna trenger det skal det alltid være ei ledig hånd, et oppmuntrende blikk eller et fang å krype opp i. Personalet skal ha oppmerksomhet mot at hvert barn er unikt med ulike behov. Barna skal oppfordres til å ha omsorg for hverandre og bry seg om hverandre.

Rammeplanen sier at gjennom deltakelse i barnehagens fellesskap skal barna få utvikle forståelse for det samfunnet og den verden de er del av. Vi skal fremme likeverd og likestilling og motvirke alle former for diskriminering, og fremme nestekjærlighet. Vi skal bidra til at alle barnmøter, og skaper, et likestilt samfunn hvor alle har rett til å bli sett og hørt.  

Alle mennesker har ulik bakgrunn og vi ønsker at alle barn og familier skal møtes med nestekjærlighet, respekt, interesse og nysgjerrighet. Vi har mye å lære av hverandre. Mangfold er en stor ressurs i vårt pedagogiske arbeid.

7. PLANLEGGING OG DOKUMENTASJON

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet. Målet med det pedagogiskrettede arbeidet i barnehagen er å jobbe i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette må vi være en lærende organisasjon knyttet opp mot disse to.

For å tenke og handle langsiktig, men også tenke systematisk i det pedagogiske arbeidet, er planlegging en nødvendighet for personalet. Planleggingen er med på å tenkekontinuitet og progresjon for hvert enkelt barn og for hele barnegruppen.Planleggingen i Kulturbarnehaven Grasham synliggjør vår tolkning av rammeplanen.Vi reflekterer over det arbeidet vi utfører og gir oss mulighet til å se utvikling i barnehagen vår.

Vi skriver månedsbrev og lager årsplan. Dette er for å dokumenter arbeidet vårt i barnehagen.

Årsplan

Årsplanen et arbeidsverktøy for personalet. Den skal dokumentere barnehagens valg og begrunnelser. Den skal også vise hvordan vi jobber med rammeplanens innhold og formål og barnehageeiers lokale tilpasninger til vår pedagogiske praksis.Gjennom årsplanen skal man tydelig vise hvordan vi jobber med omsorg, lek,danning og læring.

Vi har en progresjonplan som viser hvilket fokus vi har i Kulturbarnehaven Grasham. Formålet med progresjonsplanen er å sikre at barna hele tiden får nye utfordringer den tidende er i barnehagen. Det skal oppleve en jevn utvikling, slik at vi sikrer en tydelig forskjell på hva de yngste og hva de eldste lærer. Denne planen vil gi et innblikk i hva barnet holder på med dette året, og den vil si noe om hva barnet har i vente etter hvert som det blir eldre.

Månedsbrev

Månedsbrev blir sendt ut til foreldre på mail. Dette er informasjon om hva barna har gjort i løpet av foregåendemåned og hvilke planer som er lagt for kommende måned. Her skriver også pedagogene viktige beskjeder som gjelder barna i barnehagen og som gjelder foreldre.

8.VURDERING

Vi i Kulturbarnehaven Grasham skal jevnlig vurdere vårt pedagogiske arbeid. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal tolkes, analyseres og beskrives ut i fra de planene som er skrevet. Vi skal også jobbe ut i fra barnehageloven og rammeplanen.Hovedmålet med vurderingen er å sikre at alle barn får et tilbud som er i tråd med loven og rammeplanen. Vi skal ha kunnskap om enkeltbarn og barnegruppens trivsel og allsidighet. Vi skal observere og vurdere fortløpende, med utgangspunkt i barnas individuelle modenhet, kunnskap og hvilke forutsetninger de har i ulike aktiviteter vi har i barnehagen. Vi skal alltid ta med barnserfaring i barnehagens vurderingsarbeid.

Vi må reflektere og vurdere arbeidet vårt, noe som hele personalgruppen er med på. En slik fellesplattform skal gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomførbare oppgaver. Dette kan også bidra til en åpen diskusjon om vårt formål, innhold og oppgaver. Vi skal diskutere faglige og etiske problemstillinger vi opplever som en del av det viktige vurderingsarbeidet. Det å kunne stille seg kritisk til egen praksis er med på å gjøre barnehagen god.

9.OVERGANGER

I samarbeid med foreldre/foresatte skal vi i barnehagen legge til rette for at alle barn blir trygge og får en god start i barnehagen. Vi skal ha faste rutiner som er kjent for barna. For at barna skal etablere seg trygge og gode relasjoner med både barn og voksne, er leken en viktig del av opplæringen.

«Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke,utforske og lære» (Rammeplanen 2017:33).

Vi i barnehagen skal gjøre overganger så skånsomme som mulig for barna. Vi gjør dette ved å gi de god tid til å bli kjent i barnehagen, med personalet og det fysiske miljø. Ved oppstart i barnehagen har vi en åpen dialog med foreldrene om hva barnet trenger og hvorlenge de trenger foreldrene i nærheten.

Ved overgang til ny avdeling skal barna bli godt kjent ved daglig/jevnlig kontakt mellomavdelingene. Dette gjelder både barna på den nye avdelingen, de voksen og det fysiske miljøet.

Når barna skal begynne på skolen deltar de på besøksdag på den aktuelle skolen der de får møte lærere og andre medelever.

10.MEDVIRKNING

Hva vil det si at barn skal medvirke i barnehagen?

Begrepet medvirkningbrukes i dagligtalen med forskjellige nyanser. I Norsk synonymordbok står det følgende under medvirkning: Assistere,bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, influere, spille inn,spille en rolle; opptre, spille (Norske Synonymer blå ordbok, 2002). Sammen er vi med på å påvirke noe og bidrar til endring. Dette kan føre til gode fruktbare prosesser. En måte å oppfatte dette på er å si at gjennom medvirkning har barn rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og skal virke med        i fellesskapet.

Rammeplanen påpeker at barnehagen skal ivareta barns rett til medvirkning. Vi i barnehagen ønsker å ha planer som er romslige og som tar høyde for barns medvirkning. Ved valg av temalegger vi barnas interesser og ønsker til grunn. Vi i barnehagen skal oppmuntre og legge til rette for at alle barn gir uttrykk for sitt syn. Hvert enkelt barn skal oppleve og erfare at deres ideer kan få innflytelse på barnehagehverdagen.

Vi voksne skal respektere barns ideer og tørre å gjennomføre ideene, hvis disse holder seg innenfor våre etiske og pedagogiske rammer. Vi skal aldri ansvarliggjøre barn. Har barn vært med og bestemt noe, kan det selvfølgelig aldri slå tilbake på dem. Det er alltid vi voksne som har ansvar for at det er forsvarlig.

Barnehagen skal også ta hensyn til barnas ulike uttrykksformer. Man skal legge til rette for medvirkning som er tilpasset barnets alder, erfaringer, behov og ulike forutsetninger. Selv de yngste barna kan og skal medvirke. De kommuniserer i tidlig alder nonverbalt,og derfor er det helt nødvendig for personalet å ha kompetanse om hvordan de yngste barna kommuniserer. Gjennom kroppsspråk ser vi tydelig de yngste barnets måte å kommunisere med andre på.